Jeg hører du er sliten.
Du sier du er trøtt.
Huden har mistet mye av sin spenst,
og øyet gløder ikke slik som før.
Du er sliten og trøtt
av alt det du har møtt.
Du spør meg: «Hva blir igjen,
når jeg drar for aller siste gang?»
Jeg svarer: «Alt det du ga,
og alle gode råd
du la igjen hos meg,
og alle andre på din vei.»
Ingen lever helt alene.
Vi møtes og vi går.
Du har lagt en ny tråd i min vev,
og mønsteret blir aldri slik som før.
Nye farger av sår,
og årene som går.