To my daughter Eva
Jeg har valgt mange veier
noen gode, og noen leier
som jeg kanskje ikke burde tatt. Men alle har ført meg hit i natt.
Noen grusveier med hakk og sår har jeg gått, der dag og år
er som en endeløs rulett.
Der veien fram er slettes ikke rett.
Men jeg vet at hver gang vinteren kommer ligger våren under,
klar til å komme fram igjen.
Du er ren og klar i blikket,
men vet ennå kanskje ikke
hvor mange gråfarger som fins.
Du har kjent vinden, men ennå ikke storm.
Jeg vil stå her ved din side.
Gi deg styrke, og helst gi det
til deg som du trenger aller mest.
Selv om jeg vet at egne floker løses best.
For jeg vet at hver gang vinteren kommer ligger våren under,
klar til å komme fram igjen.
En dag er du den sterke,
og jeg vil kanskje merke
hvor godt det er å ha deg nær.
Og jeg vil ønske at du helst vil være her.
Men livet ruller videre,
og kanskje vil du si det
til meg som jeg trenger aller mest: At hjertet ditt er her uansett!
Jeg vet at hver gang vinteren kommer ligger våren under,
klar til å komme fram igjen.